Å jobbe uten mål er meningsløst. Men kan det bli for mye av det gode?

Hvis målstyringen kommer i veien for det gode arbeidet vil vi kunne få en dårlig løsning og lav oppnåelse av målene.

Mennesker er ikke roboter. Men noen ganger kan forsøk med roboter komme opp med tankevekkende resultater. Kanskje opplever menneske og robot tilsvarende problemer? En serie eksperimenter som Kenneth Stanley og Joel Lehman har utført bekrefter dette.

En robot som bare søker etter et bestemt mål, for eksempel å finne veien ut av en labyrint, kan ofte bli stående fast.

Alt den forsøker på ser ut til å bringe den lengre bort fra målet, og den blir forvirret. Til slutt gir den opp.

Hvis roboten i stedet belønnes for å forfølge nye løsninger, uten noe bestemt mål, vil den ofte kunne finne frem til åpningen.

I et av Stanley og Lehmans eksperimenter klarte den målbevisste roboten å finne veien i 3 av 40 forsøk, mens den tilsvarende, men nysgjerrige, roboten klarte det i 39 av 40 forsøk. Tilsvarende resultater er vist i andre forsøk der ensidig målfokus blir satt opp mot nysgjerrighet og en mindre målbevisst adferd.

Er det slik for mennesker også? At vi kan stagnere hvis målet blir altfor dominerende, at vi lettere kjører oss fast i ufruktbare forsøk fordi målet lyser så sterkt at vi blir blendet? At det hadde vært bedre å være mer som Espen Askeladd som plukker opp interessante ting han finner underveis selv om han ikke har umiddelbar bruk for det?

Nedbrytning av målene på kortsiktige KPI'er og belønninger kan gjøre oss nærsynte. Noen hver kan oppleve at målstyringen kommer i veien for å gjøre det som virkelig betyr noe.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I Askeladdens tilfelle viste det seg at det skrotet han plukket opp viste seg nyttig etterhvert.

Med mindre målet er innen sikte, vil det ofte være bedre å søke etter nye angrepsvinkler enn å sikte rett mot målet. Grunnen er at vi ikke på forhånd kan hvilke mellomsteg vi må passere og hvilke midler som vil være nyttige for å komme til målet.

Særlig hvis målet er svært krevende, som for eksempel å søke etter løsningen på kreftgåten, fattigdomsproblemet eller lignende, vil det antakelig være mer fruktbart å ha et åpent sinn enn å stirre fiksert på målet. De midlene du ikke kjenner til ennå kan ligge i helt andre retninger enn du tror.

Stanley og Lehman diskuterer slike problemer i en ny bok, "Why Greatness Cannot Be Planned: The Myth of the Objective".

Deres påstand er at vi, som enkeltmennesker og som organisasjoner, har større nytte av å søke etter nye impulser og nye angrepsvinkler enn å stirre på det som ser ut til å lede rett mot målet.

Målstyring står sentralt i de fleste organisasjoner. Særlig i offentlig sektor får målstyringen mye kritikk, for eksempel i politiet og i helsevesenet.

Der kan medarbeidere føle at de drukner i jakt på oppfyllelse av kortsiktige målekriterier som sikkert er opprettet i god mening, men som ser ut til å kunne stå i veien for å oppnå det som skulle være de langsiktige målene. Som lav kriminalitet og rask oppklaring av lovbrudd i politiets tilfelle.

Vi kan ikke drive en bedrift eller offentlig organisasjon uten mål. Klare mål er bedre enn uklare, og vi trenger oppfølging underveis. Stanley og Lehman aksepterer dette, men tar til orde for å tillate større avvik fra det som synes å peke rett mot målet enn hva som er vanlig.

De har en mengde eksempler som peker på at viktig innsikt kan ligge i andre retninger enn der man trodde at målet lå. Statistikk viser at omkring halvparten av oppfinnelser ikke skyldes målrettet forskning og utvikling, men av at oppfinnerne hadde et åpent sinn for det uventede – mens de arbeidet mot et annet mål.

Viagra er for eksempel et målrettet forsøk på å lage en medisin mot angina, men som viste seg å ha helt andre virkninger – noe som var langt mer profitabelt for Pfizer enn hjertemedisinen ville ha vært. YouTube ble utviklet og introdusert som en dating-tjeneste, men ble en megabutikk som noe helt annet.

Det kan være paradoksalt at de største fremskrittene blir mindre sannsynlige hvis de gjøres til mål. Og den ekstreme konklusjonen på paradokset er kanskje at de største resultatene oppnås hvis du ikke har noe mål i det hele tatt?

Svein Hansen, 2016.03.31

 

Se også:

Gammelt og nytt
To pizzaer er nok
Slank oppstart (1:3) Fra plan til prøving

 

 

Ta kontakt med oss!

Våre rådgivere er produktive fra første time. Betingelsene er meget konkurransedyktige.

Ta kontakt med daglig leder Jostein Kvinnesland for en uforpliktende samtale.

 

 
 
 
 



 

 
Denne hjemmesiden er designet av 9Co Webdesign