En rekke forhold ved offentlige anskaffelser trekker i retning av at store leverandører utilsiktet favoriseres.

Å bli god krever trening. Det gjelder på alle områder, også når det gjelder å vinne anbudskonkurranser.

De som deltar i mange konkurranser og aktivt benytter mulighetene til å undersøke årsakene til tap, og i tillegg har prosesser for læring og kontinuerlig forbedring, vil være de som er best rustet til å vinne fremtidige konkurranser.

Hvis de også sørger for kontinuerlig oppfølging av leveransene i de konkurransene der de faktisk har vunnet, forbedrer de ytterligere sine konkurransemessige fortrinn .

Offentlige virksomheter har ulike måter å gjennomføre konkurranser på innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Det betyr at det vil være en styrke for en leverandør ikke bare å kjenne den aktuelle offentlige virksomheten, men også deres måte å gjennomføre konkurranser på, slik at de kan målrette sine besvarelser best mulig.

Dette forutsetter at leverandøren setter av tilstrekkelig med tid og ressurser. Å profesjonalisere seg på denne måten er det vanskelig å tenke seg at man kan gjøre uten et relativt betydelig administrativt apparat. Det igjen krever at man er en leverandør av en viss størrelse.

Når man samtidig vet at et viktig element i kvalifiseringen av leverandører er relevant erfaring, ofte innenfor de tre siste årene, er det nødvendigvis slik at leverandører som har hatt oppdrag for en virksomhet vil kunne dokumentere relevant erfaring i konkurranse som kunngjøres av den aktuelle offentlige virksomheten.

Det betyr at jo flere oppdrag du har hatt jo bedre muligheter har du som leverandør til å dokumentere relevant erfaring. Difi har utarbeidet et eget skjema for evaluering av tjeneste-leveranser. Det fremgår på www.anskaffelser.no at slik evaluering kan benyttes av leverandørene som referanse.

Når det kommer til tildeling av kontrakt vil ofte kompetanse hos de som skal gjennomføre oppdraget inngå som et viktig element i tildelingskriteriene. Kompetanse ervervet gjennom oppdrag hos den aktuelle virksomheten vil som regel telle positivt i vurderingene.

Selv om det er slik at det skal være objektive kriterier som skal legges til grunn ved tildeling av kontrakt, er det betydelige elementer av innkjøpsfaglig skjønn som kan anvendes. Og det er grunn til å tro at mange offentlige kunder tenderer til å være trygghetssøkende.

Dette kan ubevisst medføre at oppdragsgivere tillegger tilbud fra store og velkjente leverandører kvaliteter som ikke eksplisitt fremgår av tilbudet.

Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter skal ivareta en rekke hensyn. Uavhengig av hvilke samfunnsoppdrag de er satt til å ivareta, er det krav om å utføre oppgavene kostnadseffektivt. Å redusere ressursbruken på gjennomføring av offentlige anskaffelser gjennom utstrakt bruk av bredt anlagte rammeavtaler, er et grep mange benytter seg av.

For å redusere ressursbruken knyttet til selve avtaleforvaltningen, foretrekker mange offentlige virksomheter å begrense antallet leverandører på disse rammeavtalene.

Kombinasjonen av bredt anlagte kontrakter og få leverandører, gir store leverandører et åpenbart fortrinn i slike konkurranser. Disse leverandørene vil i avtaleperioden opparbeide seg erfaring og kompetanse som gjør at de ved fornyelse av slike rammeavtaler, eller ved nye sammenlignbare konkurranser, vil være enda bedre posisjonert til også å vinne disse.

I tillegg kommer ordningen med intensjonskunngjøring, som ble innført i 2012, der oppdragsgivere i noen situasjoner henvender seg direkte til en bestemt leverandør uten å gjennomføre en kunngjort konkurranse. Denne ordningen er nå blitt så vanlig at det er grunn til å spørre om det kan dreie seg om misbruk.

Samlet sett er det en rekke forhold som tydelig peker i retning av en selvforsterkende effekt, der store leverandører vil dominere i svært mange av de offentlige anbudskonkurransene.

En OECD-studie viser at «nesten alt av nye jobber i verden kommer fra nye bedrifter». Dette gjelder ikke minst for Norge, der innovasjon innenfor teknologi og havbruk, til og med oljesektoren, i stor grad er drevet av småbedrifter og nyskapninger. Fra teknologisektoren har vi sett nykommere som REC, Opera Software, Thin Film Electronics, for å nevne noen.

Det er i så måte bra at det nye anskaffelsesdirektivet, som skal erstatte 2004/18/EC, har til hensikt å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om kontrakter.

Dette følges opp i NOU 2014:4 om forenkling av det norske anskaffelsesregelverket. Det gjelder bl.a artikkel 46 om oppdeling av kontrakter i delkontrakter. Næringsministeren sendte for øvrig i mars ut brev til alle offentlige oppdragsgivere med bakgrunn i henvendelser fra næringslivet om forhold som gjør konkurransevilkårene for små og mellomstore bedrifter vanskelige. I brevet pekes det bl.a på oppdeling av kontrakter som virkemiddel for at også mindre leverandører skal kunne levere tilbud.

Etter Habberstads vurdering er det usikkert om de foreslåtte reguleringene og oppfordringer fra Næringsministeren er tilstrekkelige til å kompensere for de motsatte effektene som er skissert ovenfor. 

Det avgjørende vil være hvordan offentlige oppdragsgivere praktiserer dette. Og dersom praktiseringen skulle vise seg ikke å være som ønsket, er det et spørsmål om hvilke konsekvenser det vil få. Etter at Kofas håndhevelsesmakt ble overført til domstolene har klageterskelen blitt vesentlig høyere og antall klager er redusert tilsvarende.

Habberstads oppfordring er derfor å bidra til ytterligere styrking av offentlige innkjøperes kompetanse på gjennnomføring av anskaffelser og etterlevelse av de grunnleggende prinsippene i loven samtidig som det iverksettes enda mer forpliktende og målrettete tiltak enn det som fremgår av informasjonen i tilknytning til det nye anskaffelsesdirektivet og forenklingsutvalget.

Bare på den måten vil man være i stand til «å sikre et effektivt og levedyktig leverandørmarked for det offentlige» som det het i NOU 1997:21 om offentlige anskaffelser.

Åsmund Vikenes og Øystein Hillestad, 2014.12.03

 

Se også:
Gjøre det selv, eller leie konsulent?
Prosjektledelse og endringsledelse
Tid for reforhandling? 

 

 
 



 

Denne hjemmesiden er designet av 9Co Webdesign