Den svenske visesangeren Ulf Lundell sang at han “Trivs bäst i öppna landskap”.

Men det var nok ikke kontorlandskap han tenkte på.

Åpne kontorlandskap går ut over evnen til å gjøre nyttig arbeid, og det gir økt sykefravær.

Fri flyt av ideer, bedre kommunikasjon, samarbeid på tvers – du har antakelig hørt det før. Dette er typiske begrunnelser for bruk av åpne kontorlandskap.

Realiteten er nok at dette er vikarierende argumenter for noe annet, nemlig at man får bedre utnyttelse av arealet. Med andre ord flere ansatte inn på samme plass. Det hadde kanskje vært mer realt å si det som det er?

Åpne kontorplasser er normen i dag, og har vært det i en del år. Slike løsninger skal gi muligheter for å utveksle ideer, samarbeide om prosjekter og øke samhandlingen. 

Men virker det slik i praksis? En undersøkelse fra 2013, der 42.000 kontoransatte i 303 kontorbygninger deltok, kunne ikke vise noen positiv netto-effekt.  Ulempene knyttet til støy og distraksjoner var tvert i mot større enn fordelene ved økt samvirke og kommunikasjon. 

Hvor kom ideen om fordelene ved åpne kontorer fra? Den kom fra Hamburg, hvor Quickborner Team på sekstitallet promoterte ”Bürolandschaft “. Idealet var fri flyt av mennesker i et landskap som støtter opp om arbeidsoppgavene.

Dette var revolusjonerende, og tanken passer godt overens med den nordeuropeiske egalitære ideologien. Det hører med til bildet at Quickborner Team hadde bakgrunn som selgere av kontormøbler og at de radikalt moderne tankene om kontorinnredning ga gode muligheter for salg av nye møbler. 

Det er ingen tvil om at åpne kontorer er arealeffektive, men her er noen av ulempene:

Produktiviteten synker
Når det stadig er aktivitet på alle kanter vil evnen til konsentrasjon synke, følsomheten for distraksjoner blir større og de ansatte bruker lengre tid på å samle seg om arbeidsoppgavene etter hvert avbrudd.

Undersøkelser viser at de som har vært utsatt for kontorstøy lettere gir opp krevende oppgaver enn de som ikke var utsatt for slik støy – selv om testene skjer etter at støyen er borte, og selv om den subjektive oppfattelsen var at det hadde vært stille og rolig hele tiden. 

Det er særlig andre menneskers samtaler, ringelyder og maskinlyder som er sjenerende, viser det seg.  

Økt stress
Det høye støynivået gjør det vanskelig å fokusere på oppgaver som krever konsentrasjon. Lydnivået er jevnt over høyt i åpne landskap med mange personer, og det er lyd som ikke er relevant for arbeidet den enkelte skal konsentrere seg om. Dette er særlig plagsomt for personer som har noe nedsatt hørsel. Undersøkelser viser at de er blir mer stresset enn andre av bakgrunnsstøy. 

Når det er så mange kontorister som sitter med hodetelefoner på, så er neppe grunnen at de trenger musikk for å kunne jobbe effektivt. Forklaringen er heller at de vil velge lyden selv, og slippe å bli utsatt for støyen som naboene genererer.

Løsningen gir ikke lavere lydtrykk for den som bruker hodetelefonene – det blir tvert i mot enda høyere – men det sier noe om verdien av autonomi. Vi setter pris på å kunne kontrollere våre nærmeste omgivelser.

Dette er ikke bare subjektive inntrykk fra misnøyde kontorister. Kontorstøy er blitt så vanlig at vi regner det som normalt, men kroppen viser at det gir stressreaksjoner. Nivåene av ”stress-hormonene” cortisol og catecholaminer øker betydelig i hjernen hos de som er utsatt for støy i kontormiljøet, selv om det bare er snakk om helt vanlige nivåer av bakgrunnslyd og aktivitet.

Multitasking gir distraksjon
I åpne landskap blir alle utsatt for ufrivillig ”multitasking”, der antallet impulser som kan avspore arbeidet er mye høyere enn i cellekontoret. Undersøkelser viser at de som driver utstrakt multitasking trenger lengre tid for å komme tilbake til det de opprinnelig drev med enn folk som vanligvis jobber konsentrert.

De som har mange baller i luften er mindre effektive med hver enkelt oppgave enn de som konsentrerer seg. Tapet kan være så mye som 40%. 

Fleksibilitet som gir hjelpeløshet
En videreutvikling av ideen om kontorlandskap er kontorene uten faste plasser. Tanken er at du skal kunne sitte hvorsomhelst, plugge inn laptop’en og du er i gang.

Når det ikke er noen privat-sfære rundt arbeidsplassen vil dette gå ut over muligheten til å føle kontroll over situasjonen. Denne hjelpeløsheten kan du ikke be noen hjelpe deg med.

I åpne kontorer er det riktignok lettere å be noen om bistand til å løse andre slags problemer, og dette er positivt for den som mottar hjelpen. Men det går ut over den som gir slik hjelp, viser det seg i en undersøkelse fra Sveits. Nettoeffekten er liten. 

Økt sykefravær
En dansk studie viser at sykefraværet er vesentlig høyere for ansatte i åpne kontorlandskaper enn for de som jobber i enkeltkontorer. Forskjellen er ikke så liten, heller. Hele 62% større fravær for de som jobber i åpne kontorer. Vel verd å tenke over før man beslutter innredning av nye kontorer?

Økt produktivitet er noe som står Habberstads hjerte nær. Men vi vil nok ikke foreslå innføring av åpne kontorlandskap som selve Løsningen som skal gi økt produktivitet.

Svein Hansen, 2014.07.02

 


Habberstad kan gi din virksomhet bedre kapasitet til å ta fatt på krevende prosjekter, og gir tilgang på topp kvalifisert kompetanse. Vi er svært konkurransedyktige på pris og kvalitet. Ta kontakt for å diskutere behov og løsninger!

Se også:
Endringsledelse på vår måte
Gjemme-kontoret

 

 
 

 

Denne hjemmesiden er designet av 9Co Webdesign