«Mange bekker små kan gi en stor å». Crowdfunding er en populær måte å finansiere oppstart av ny virksomhet på.

Men crowdfunding er mer enn innsamling av penger. I prosessen med å samle støtte til produktet vil initiativtakeren kunne få tilbakemeldinger på produktet som man ellers ville måtte vente lenge på.

Så lenge at mange beslutninger er tatt som det vil være kostbart å endre på. Prosessen kan også innebære at det bygges en «fan-klubb» av interesserte kunder.

Begrepet «crowdfunding» klinger ikke så godt på norsk, men det er forløpig ikke noe norsk ord som har slått gjennom.  Både spleiselag, dugnad, kronerulling og pengeinnsamling gir assosiasjoner i riktig retning, og «folkefinansiering» er et ord som er foreslått.

Selv om det viktigste er finansiering av et prosjekt som det kanskje ikke ville blitt noe av ellers, kan crowdfunding også gi andre fordeler. Det kan også gjøre kunden til en del av design-prosessen, og gjøre dem mer lojale og engasjert i produktet enn de ellers ville vært.

Kickstarter er det best kjente nettstedet som tilbyr prosjektfinansiering gjennom crowdsourcing. Siden oppstart i 2009 har 51.000 prosjekter blitt finansiert gjennom denne tjenesten, til en samlet verdi av 865 millioner amerikanske dollar.

I mange tilfeller er det lagt opp regler som sørger for at bidragsyterne får bidragene sine tilbake dersom et oppsatt innsamlingsmål ikke nås. Dermed er risikoen for bidragsyter noe redusert.

Crowdfunding kan skje på ulike måter. Sally Outlaw har selv grunnlagt en løsning for crowdfunding (Peerbackers), og har skrevet en bok som presenterer ulike metoder for å samle inn penger gjennom crowdfunding: Cash from the Crowd.

Hun beskriver fem modeller, der det går et fundamentalt skille mellom de som innebærer at bidragsyterne kan vente tilbakebetaling og de som ikke innebærer noen slik betaling:

 

1. Donasjon
Dette er den enkleste formen for crowdfunding. Her yter giveren et bidrag, stort eller lite, uten at det ytes noe annet tilbake enn at giveren får den gode følelsen av å ha støttet et godt tiltak. Denne metoden brukes ofte til sosiale formål, og i liten grad til utvikling av produkter.

2. Belønning
Her får giveren en premie for å ha ytet et bidrag, men det er ikke snakk om økonomisk tilbakebetaling. Premien er ofte selve produktet som skal finansieres, for eksempel en CD hvis formålet er en plateinnspilling. Modellen brukes ofte av eiere som vil bygge opp en tjenesteytende virksomhet, og premien kan da være en rabatt på tjenesten.

For eieren er denne modellen gunstig. Den innebærer at man reduserer behovet for å starte opp virksomheten med gjeld, og slipper å gi fra seg eierandeler i selskapet.

3. Gjeld
Dette er en modell der bidragsytere låner penger til virksomheten mot en fremtidig tilbakebetaling. Vanligvis med en avtalt rente underveis. Det er vanligvis etablerte selskaper som bruker denne modellen, som er relativt lite brukt. Det finnes løsninger som tilrettelegger denne typen finansiering (f.eks Somolend).

4. Royalty
Ved denne modellen for crowdfunding loves det en tilbakebetaling basert på inntektene som skal komme når produktet er lansert. Slik finansiering er en del brukt for app’er og annen programvare som ikke er lansert for publikum ennå. Kombineres ofte med aktiv bruk av støttegruppen i forbindelse med test av halvferdige versjoner.

Det finnes også modeller hvor publikum inviteres inn i idé-skapingen på et svært tidlig tidspunkt. Du kan stemme over fremlagte forslag, delta i utviklingen, og kan også foreslå egne utviklingsprosjekter. Se for eksempel Quirky, som har tilrettelagt denne prosessen.

5. Egenkapitalinnskudd
Denne modellen er i støpeskjeen, for i mange land trengs det ny lovgivning for å selge eierandeler på denne måten. Her er tanken at man skal kunne bli aksjonær i selskapet gjennom kjøp av små andeler, i form av enkeltaksjer eller ideelle deler av aksjer.

Slike modeller vil kunne ha stort potensial dersom det settes opp effektive og sikre plattformer for distribusjon. De må være mer tilgjengelige for investorer og kunder enn vanlige måter å innhente egenkapital på, billige i drift og samtidig tilfredsstille lovens krav.

 

Det er ingen «fri lunch» i dette markedet heller. Selskapet som har satt opp løsningen som lanserer og driver crowdfunding-plattformen skal også ha betalt.

Vanligvis tar de omkring 5% av innsamlet beløp, men det kan også være snakk om 8-10%. Selv om man ikke når målet for innsamlingen, og bidragene må betales tilbake, vil det påløpe kostnader.

Svein Hansen, 2013.11.08

 

Se også: 
Slank oppstart (1:3) Fra plan til prøving

 

 
Denne hjemmesiden er designet av 9Co Webdesign