At vi trenger innovasjon og nyskaping er ikke omstridt. Men det går kanskje ikke så fort som vi kunne tenke oss.

Skyldes det mangel på ideer? Eller er det kanskje mangel på oppmerksomhet om ideer som allerede finnes?

Historien kan vise oss noen spektakulære tabber: IBM fikk tilbud fra oppfinneren bak en revolusjonerende ny prosess for kopiering. De takket nei, og henviste til at IBM driver med kontormaskiner, ikke trykkerimaskiner.

Oppfinneren fikk i stedet tilslag hos Xerox, og de videreutviklet oppfinnelsen til det som ble den moderne kopimaskinen og laserskriveren. Begge deler viste seg å være nyttige på kontoret.

IBM dominerte fortsatt markedet for skrivemaskiner, men det tok dem mange år å komme på høyden igjen når det gjelder andre maskiner for kontoret.

Kodak oppfant digitalkameraet, men forstod ikke potensialet. Hva skulle de med et kamera som ikke brukte film, når hele deres business var bygget nettopp på film? Ledelsen i Kodak stakk hodet i sanden, og lot andre kapre hele fotografimarkedet.

En studie som Jennifer Mueller ved Wharton School of Business har gjennomført viser at de fleste har en bias mot nye ideer og kreativitet - så lenge situasjonen inneholder et snev av usikkerhet. Og det gjør jo gjerne alt som er nytt.

I denne studien ble forsøkspersoner delt i to grupper, der begge kjønn var likt representert. Medlemmene i den ene gruppen fikk sådd et lite frø av usikkerhet ved at de fikk vite at de kunne få ekstra betaling senere, basert på loddtrekning. De fikk vite at detaljene om denne loddtrekningen ville bli kjent etter at eksperimentene var slutt. Medlemmene i en kontrollgruppe fikk de samme oppgavene, men fikk ingen indikasjoner om at det var noen usikkerhet knyttet til belønning senere.

En serie eksperimenter ble utformet slik at de kunne måle i hvilken grad individene i de to gruppene valgte kreativitet eller praktikalitet. Deltakerne skulle på ulike måter gi utrykk for hva de selv verdsatte, og de skulle gjennom valgsituasjoner faktisk velge mellom kreative og praktiske løsninger. De "praktiske" løsningene var preget av velkjente elementer.

Undersøkelsen viste at de forsøkspersonene som var utsatt for en liten grad av usikkerhet sa at de verdsatte kreativitet, men faktisk foretrakk de praktiske løsningene i langt større grad enn de som inngikk i kontrollgruppen som ikke hadde denne lille usikkerheten.

I et annet eksperiment ble de to gruppene bedt om å vurdere en prototype på en nyskapende løpesko. De som var utsatt for en liten usikkerhet knyttet til hva som senere skulle skje i eksperimentet, vurderte prototypen som betydelig mindre levedyktig enn gruppen som ikke hadde slik usikkerhet.

Når en slik negativ bias viser seg i tider med en viss usikkerhet kan det kanskje bidra til å forklare hvorfor så mange innovasjoner blir avvist. Alle som driver forretningsvirksomhet er klar over at de lever med usikkerhet. Det gjelder å redusere denne usikkerheten, for den kan innebære en trussel mot overlevelse.

Samtidig er det nødvendig med innovasjon for å være konkurransedyktig på lang sikt, og innovasjon innebærer usikkerhet. Men kan ikke vite på forhånd hva som vil lykkes.

I dette krysspresset ser det ut til at kreativitet og innovasjon taper. Man kaster vrak på løsninger som ville vært verdifulle på lengre sikt fordi de innebærer en usikkerhet på kort sikt.

Den vanlige måten å behandle nye forslag på er kanskje ikke den eneste tenkelige? Der ideer oppstår, fremmes og utvikles, vurderes - og slås ihjel.

Rite-Solutions har praktisert en annen måte å dyrke ideer på, og de har gjort det i over ti år, med stor suksess. Rite-Solutions bygger på en forutsetning om at alle medarbeidere kan ha gode ideer, og at alle kan bidra til å vurdere andres ideer.

Hver ansatt får tildelt 10.000 lekepenger i året. Disse kan de investere i ideer som blir fremmet for notering på en intern "idé-børs". Alle kan notere ideer på denne børsen. I tillegg til "investeringen" kan alle melde seg frivillig til å videreutvikle de ideer som de støtter.

De ideer som samler mest støtte blir realisert med virkelige penger, og de som har investert lekepenger og frivillige bidrag får en andel av fortjenesten som gjennomføringen av den nye ideen gir.

Rite-Solutions har utviklet betydelige forretningsområder ved hjelp av denne måten å dyrke ideer på, og de har bidratt med 50% av veksten. Selv om den kortsiktige virkningen har vært viktig nok, er det kanskje den langsiktige effekten av en kreativ atmosfære som er det viktigste bidraget.

En holdning som  innebærer at ideer kan dukke opp hvor som helst, og kan oppdages, videreutvikles og realiseres.

Svein Hansen, 2013.09.30

 

Se også: 
Optimal prosjektgruppe
Uvanlig gode ideer
Innovasjon krever hurtighet
Organisasjonens hukommelse