Slank oppstart er nå pensum på mange ledende universiteter, og det arrangeres bl.a. helgekurs for nysgjerrige entreprenører.

Enkelte slike kurs har resultert i spesielt vellykkede oppstarter. De beste har generert inntekter allerede i løpet av den første helgen.

Dette hører naturligvis til unntakene, og Slank oppstart er ingen garanti for suksess. Men det ser ut til at erfaringene så langt tyder på at slike oppstarter har lavere sannsynlighet for å feile enn den tradisjonelle måten å starte en ny bedrift på. Og hvis de feiler, så er kostnadene lavere.

I to foregående artikler i denne serien har vi tatt for oss endringen fra forretningsplaner til forretningsmodeller, samt sentrale teknikker som brukes. Nå ser vi på andre utviklingstrekk som skjer parallelt, og avslutter med noen historier fra virkeligheten.

Med knallharde krav om effektivitet, sterk konkurranse fra lavkostland og en stagnerede økonomi i vår del av verden, vil enhver bedrift ha store utfordringer. Selv en liten forbedring i overlevelsesraten for nye virksomheter vil kunne være viktige bidrag til samfunnet. Utvikling, innovasjon og ekspansjon i nye bedrifter er nødvendig for å sysselsette de som mister jobben i gamle bedrifter som bukker under.

Veksten for et oppstartfirma har tradisjonelt støtt på mange begrensninger:

  • Langtrukne prosesser for utvikling av produkter
  • Høye kostnader for å få den første kunden
  • Enda høyere kostnader ved dårlig utformede produkter
  • Liten risikoappetitt, finansielt og arbeidsmessig
  • Lite erfaring med etablering av nye bedrifter

Slike begrensninger blir ikke borte med Slank oppstart, men de kan avhjelpes til en viss grad. De tre første reduseres med raskere og rimeligere leveranser av produkter som kan tilfredsstille kunden. Den fjerde avhjelpes ved å senke kravet til total investering før man kan få de første inntektene.

Slank oppstart er ikke den eneste faktoren som gir bedre muligheter for å etablere ny virksomhet raskt og med lavere kostnader enn tidligere. Andre utviklingstrekk skjer samtidig, og kan kan gi egne bidrag til nyetablerte bedrifters overlevelsesevne.

  • Nye nettbaserte distribusjonskanaler gir tilgang til verdensmarkedet til svært lave kostnader.
  • Produksjon av komponenter og ferdigprodukter kan skje i lavkostland til priser som gjør det uinteressant å sette opp produksjonlinjer her hjemme. Det er ikke produksjonen som er problemet, men å finne den rette kombinasjonen av kunde og produkt.
  • Nye finansieringsformer kan bidra til å gjøre oppstarten litt enklere enn hva som var vanlig tidligere, med crowdsourcing som en av de mer spenstige. Dette er et spleiselag hvor de som ønsker at et bestemt produkt skal utvikles kan gå inn med sine små bidrag til at det skal skje. Løsninger, som f.eks. Kickstarter, er lett tilgjengelig for å administrere denne prosessen, og kostnadene er små.

Selv om Slank oppstart først ble brukt innen high-tech og bransjer som allerede sto oppe i raske endringsprosesser, har denne tilnærmingen spredt seg til alle bransjer, også tilsynelatende kjedelige virksomheter som har levd et relativt rolig liv så langt.

Etablerte selskaper tar i bruk Slank oppstart internt, for å styrke innovasjonskraften og sikre langsiktig sunn økonomi. Utvikling av nye forretningsmodeller innenfor rammene av en eksisterende virksomhet kan innebære sine egne utfordringer.

Selv om økonomien kanskje er mindre presset på kort sikt, er det andre begrensninger som gjør seg gjeldende, f.eks. ved at bedriftskulturen forøvrig verdsetter helt andre tilnærminger.

Qualcomm er et stort elektronikk-selskap som har erfart nettopp dette. Der ble det etablert et internt program for å utnytte Slank oppstart for å generere nye produkter. ”Venture Fest”, som var navnet, var i starten en suksess. Det ble generert en rekke interne oppstarter som var svært lovende. Men i løpet av kort tid ble mange av dem drept under tyngden av eksisterende F&U. Her passet det slett ikke inn med denne nye, lettbente tilnærmingen. Noen av lærdommene var:

  • Teknikkene som brukes i Slank oppstart viser seg å være fruktbare i praksis. Det lar seg virkelig gjøre å etablere levedyktige nye virksomhetsområder på kort tid
  • For å kunne blomstre i en eksisterende bedrift må de tilpasses toppledelsens tanker om strategi og struktur. Hvis prosjektlederen skulle gjøre det samme på ny, ville han brukt kursopplegg som ”Lean LaunchPad” som et rammeverk for å komme i gang. Det å komme opp med nye ideer for produkter og forretningsmodeller er enkelt. Å få dem realisert innenfor rammen av en eksisterende bedriftsmodell er svært vanskelig.

Dropbox er nevnt tidligere. Selskapet brukte metoder fra Slank oppstart, og kjørte en rekke raske iterasjoner for å utvikle produktet, i tett dialog med testkunder. Det har gitt resultater. I tillegg til å ha knekket koden for hvordan man skal bruke video på nettet som markedsføringskanal (200.000 brukere etter en video), kan de også vise til en samlet vekst i rakettfart, fra 100.000 brukere til over fire millioner i løpet av 15 måneder.

Et annet godt eksempel er Aardvark. Dette er en løsning for å løse brukernes problemer gjennom et sosialt nettverk. Underveis i etableringen prøvde grunnlegerne ut seks ulike prototyper for hvordan man kunne bruke dette nettverket til å tilrettelegge for problemløsning. Hver av dem var satt opp som minimumsløsninger, og den sjette varianten ble videreutviklet til dagens Aardvark. Selskapet er nå kjøpt opp av Google.

Behovet er stort for smidig tilpasning til endrede betingelser, til rask utnyttelse av teknologiske nyvinninger og til å sette sammen ressursene på stadig nye måter. Verktøykassen har fått en del nytt innhold gjennom Slank oppstart.

(Svein Hansen, 2013.05.10)

 

Se også:
Slank oppstart (1:3) Fra plan til prøving
Slank oppstart (2:3) Kundeutvikling
Uvanlig gode ideer
Organisasjonens hukommelse
Forretningsutvikling, den andre veien