Etablering av en ny virksomhet er risikabelt, enten det dreier seg om en ny bedrift eller en større endring i en eksisterende bedrift.

De fleste forsøkene mislykkes i løpet av kort tid. Vi bør være glade for at noen likevel tar sjansen. Noen få vil lykkes, og det er vi alle avhengige av.

En alternativ måte å angripe saken på er i ferd med å få fotfeste.

Her er eksperimentering viktigere enn grundig planlegging, dialog med potensielle kunder er viktigere enn magefølelse for hva kundene vil ha og skrittvise forbedringer viktigere enn detaljert designarbeid.

Denne tilnærmingen kalles ”Lean start-up” på engelsk. På norsk kan vi kanskje kalle det ”Slank oppstart”.

Nye ledelsesteorier får lett oppmerksomhet. Noen av dem viser seg å ha varig verdi, mens andre dør bort av seg selv. Slank oppstart har rukket å gjøre seg bemerket, og er i ferd med å komme inn som fast inventar i kurser i entreprenørskap.

Ledende universiteter som Harvard, Stanford og Berkeley bruker nå denne metoden i sine årlige konkurranser. Tidligere handlet det om å skrive den beste forretningsplanen. Nå går premien til den beste forretningsmodellen. Hva er forskjellen mellom en forretningsplan og en –modell?

Forretningsplanen er et dokument som beskriver en forretningsmulighet ved å peke på et uløst problem og en løsning  på dette problemet, sammen med økonomiske muligheter og begrensninger, finansieringsbehov og risiki.

Den inneholder vanligvis en fremskriving av økonomiske faktorer, kanskje så langt som fem år eller mer. Planen bygger på en forutsetning om at det er mulig å estimere slike forhold langt inn i fremtiden, og mange ganger før et eneste håndgripelig produkt er produsert.

Etter at finansiering er sikret starter utviklingen av produktet. Den første reelle input fra kunder kommer kanskje først etter at store summer er investert i utvikling. Da er det for sent å gjøre endringer. Kostnadene løper, og inntektene lar vente på seg. Det er i hvert fall tre ting å merke seg her:

  • Når forretningsplanen møter virkeligheten, er det virkeligheten som vinner.
  • Det er nesten bare Sovjetunionen som har hatt tro på femårsplaner. De bygger på så mange usikre forutsetninger at det stort sett er bortkastet arbeid å lage dem.
  • Oppstartsselskaper er ikke små versjoner av store selskaper. De som lykkes gjør det sjelden fordi de følger masterplanen, men heller fordi de beveger seg raskt fra feilgrep til feilgrep, mens de raskt forbedrer produkter og markedsføring ved å lære av feilene, gjerne i tett kontakt med kunder.

Selskaper som er i drift leverer i henhold til en forretningsmodell, mens oppstartsselskaper er på jakt etter en forretningsmodell. Dette er et kjernepunkt i Slank oppstart: organisasjonen er midlertidig, og er innrettet mot å finne en tjenlig forretningsmodell som er levedyktig og som virksomheten kan vokse med.

(Vi fortsetter serien om Slank oppstart med to artikler til. Følg med.)

(Svein Hansen, 2013.04.26)

 

Se også:
Uvanlig gode ideer
Organisasjonens hukommelse
Forretningsutvikling, den andre veien